2021 var året da mange BMW-eiere så lyset. Eller skal vi si at de viste andre lyset? Og kanskje litt mer enn hva som bra? Vi skal se på ulike typer lykter, og hva som egner seg til ulikt bruk.
For et par år siden ble regelverket liberalisert. Mens det før var strenge regler for antall lykter og totalt lysutbytte, kan vi i prinsippet ha så mye vi vil montert på sykkelen. Samtidig har strømgjerrige LED-lamper overtatt for halogen og xenon, så vi trenger ikke lenger å tenke så mye på om vi har nok strøm. Men det betyr ikke at det er fritt fram til å gjøre hva vi vil.
Et fenomen i sommer har vært at mange har montert kraftige langlys, og så brukt en ezCAN eller CANsmart til å dimme for å bruke de som kjørelys. En spot eller offroadlys blir ikke et kjørelys, uansett hvor mye du dimmer det. De har rett og slett feil lysbilde, og de største lyskasterne er irriterende selv på 10% i dagslys.
Skal du først og fremst bli sett, dag og natt, så er det kjørelys du skal ha. De kan godt være kraftige, men lyset må ikke gå høyt så du blender. De originale kurve-/tåkelysene til BMW er eksempler på gode kjørelys. En bred lysstripe som kan sees fra skrå vinkel, men som er skarpt kuttet i horisontalplanet slik som nærlyset ditt. Lyktene kan brukes på fullt selv i mørket uten å blende. Du hjelper deg kanskje å se litt i grøfta helt nær deg, men folk ser at du kommer uten å bli irritert!
De fleste av oss kjører lite i mørket her i landet. De lange sommerkveldene blir ikke særlig mørke, og de mørke høstkveldene blir litt kalde. Men for de som våger seg ut med elgen kan det være greit å hjelpe den enslige hovedlykta litt. Men det er ikke slik at mer lys er bedre. Lyset skal på rett plass, og det skal ha riktig farge. Ellers kan du faktisk risikere å blende deg selv.
Det tekniske
Forskjellen på lykt og lampe
Litt nerdete kanskje, men viktig: Lampen er lyskilden. Lykten er den totale pakken med lyskilde og optikk.
Har du en sykkel med halogenlampe, er reflektoren og glasset designet i forhold til hvor lyspunktet (filamentet) befinner seg. Setter du i en LED-lampe hvor lyskilden kommer et par millimeter feil, blir kanskje resultatet en stor og imponerende sol som blender både deg og andre, uten å sende lyset langt frem dit du skal ha det. Det er en dårlig løsning.
Hvordan måler vi lys?
Tradisjonelt snakket vi om halogenlamper i Watt, altså effekt. I praksis hvor mye strøm de brukte. Men det var bare interessant fordi vi ikke kunne bruke for mye strøm.
Etter at LED-lampene kom begynte produsentene i stedet å snakke om lumen. Lumen er en måleenhet som forteller oss hvor mye lys som kommer ut av en lyskilde. Produsentene oppgir gjerne et imponerende tall for rå (raw) lumen. Dette er bare den teoretiske verdien på summen av de lysdiodene som er montert i lykta, altså et ganske verdiløst tall.
Effektive lumen er på den andre siden en målbar størrelse på lysmengden som kommer ut av lykta. Altså hvor mye lys du har totalt, men ikke noe om optikken, og dermed ikke noe om hvor lyset treffer. Lys som ikke treffer noe, har ingen verdi. Optikken betyr mye mer enn lyskilden.
Vi må måle lyset der vi vil ha det, og da bruker vi målenheten lux. Denne forteller oss hvor mye lys som treffer en gitt flate – lysstyrken i et gitt punkt.
Det viktige R-tallet
Men lysstyrken i et enkelt punkt gir fortsatt lite mening. Vi må vite hvordan lyskjeglen ser ut! Lysstyrken måles i mange punkter, og lar oss definere lysstrålen i horisontal- og vertikalplanet. Da får vi lyktas referansetall, eller R-tall. På en lovlig lykt finner du det sammen med E-merket på glasset.
R-tallet er altså en indikasjon på hvordan lyskjeglen ser ut, også kalt lysbildet. Et høyt R-tall betyr at lyset går langt, men da blir kjeglen smal. Et lavt tall gir deg et bredt lys, men det går ikke så langt. To lykter kan altså ha samme lysutbytte, men gi veldig ulikt lys.
Eksempler:
- R60 er en ekstrem spot som går svært langt i en tynn stråle
- R50 lyser langt, men litt kortere og bredere enn en R60
- R25 er et mer normalt fjernlys, som også lyser opp svingene og et område utenfor veien
- R12,5 er det typiske nærlyset, som lyser bredt og kort
De fleste lykter er kombinerte, det vil si at de har en stråle i midten som går langt og med bredde som går litt kortere. Generelt kan man si at jo fortere man kjører, jo smalere stråle er riktig.
Fargetemperatur
Med nok lysmengde fordelt ut i et riktig lysbilde, er det bare en parameter til å tenke på: Lysets farge. Hvitt er ikke hvitt, her må vi inn med enda et tall. Fargen på lys angis med fargetemperatur, med Kelvin som måleenhet. Høyere Kelvin er hvitere, lavere Kelvin er gulere.
En standard halogenlampe har ca 1000-2000K, og standard Xenon ligger på 4300-4500K. LED kommer i alle regnbuens farger, men i denne sammenhengen får vi fra ca 4800K (helt hvitt) til 6000K (blåhvitt). (Merkelig nok kaller vi lyset kaldere med høy fargetemperatur.)
Robusthet
Vi får gjerne ikke oppgitt noe mål for hvor mye lykta tåler av støt og rystelser, her brukes eventuelt forskjellige MIL-spesifikasjoner. Men du bør sjekke IP, som er et mål på hvor tett en dings er i forhold til støv og vann. IP67 betyr for eksempel at lykta er 6 støvtett og 8 vanntett. Høyere er bedre, og skalaene går fra 0-6 for støv, og 0-8 for vann.
Hva er et godt lys?
Et godt lys er altså et som er tilpasset bruken. Et kjørelys skal ha riktig lysbilde! Det kan godt være gult eller oransje og ikke hvitt, det gjør deg mer synlig i trafikken og gir deg bedre sikt i regn og tåke.
Fjernlys bør ha høyt lysutbytte, men ekstrem kastelengde er ikke nødvendigvis så bra. Da må du blende ned tidligere, og du ser lite på sidene.
Veldig hvitt lys er slitsomt, særlig i kombinasjon med veldig høyt lysutbytte. Du kan faktisk risikere å blende deg selv med gjenskinn fra veiskilt, våt asfalt, snø, osv. Da er det bedre med litt varmere lys. En tommelfingerregel kan være at lykter over 8000 lumen og referansetall over 25, bør ha under 5000K.
Hva sier loven?
Forskriften er lang og omfattende, men på Vegvesenet sine sider har de en litt mer lettlest versjon av hva vi kan og skal ha av lys på en bil. Forsøksvis omskrevet til motorsykkel:
- Kjørelys: Minst en lykt med hvitt eller gult kjørelys. Vi kan bruke nærlys, nærlys med redusert spenning, særskilt godkjent kjørelys, eller kurve-/tåkelys. Det er ikke krav om at baklyset skal være tent, men det må på i mørke eller tunell
- Nærlys: Ett eller to. Disse skal ikke lyse sterkere enn 0,7 lux i en høyde på 1,10 meter, målt 25 meter foran lykten. Du kan bruke nærlys i kombinasjon med fjernlys, men det er ikke tillatt å bruke nærlys i kombinasjon med tåkelys
- Fjernlys: Du kan montere så mange ekstra fjernlys du vil, men monteringen skal være symmetrisk. Det er ingen begrensning til maksimal tillatt lysstyrke
- Tåkelys: Du kan kun ha to tåkelys. På dagtid kan du bruke tåkelys som kjørelys i stedet for nærlys. Du kan ikke bruke tåkelys i kombinasjon med nærlys. Det er i utgangspunktet ikke tillatt å bruke tåkelys i kombinasjon med fjernlys. Unntaket er kurvekjøring i lav hastighet (10-20 km/t).
- Parkeringslys: Skal alltid være tent i kombinasjon med nærlys, tåkelys, fjernlys og baklys. Du kan ikke bruke parkeringslyspærer i ettermonterte lyskastere hvis de ordinære parkeringslysene samtidig er tent
- Ettermonterte bremselys: Alle ettermonterte bremselys skal lyse kontinuerlig ved aktivering. Ettermonterte bremselys som blinker eller på andre måter forstyrrer medtrafikanter, er ikke tillatt
Lyktene skal være forsvarlig montert og kun lykter merket med «E» eller «e» er godkjent lysutstyr.
Det lille tallet i sirkelen sammen med E betyr bare hvem som har godkjent det. «E9» eller «e9» betyr at det er spanske myndigheter, «E1» er Tyskland. Et norsk produkt vil ha «E16».
R-tallet skal også stå på lykten, ofte har det et % bak.
Statens vegvesen har sendt ut høring om bruk av tåkelys for å øke synligheten for motorsyklister, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Frist for å uttale seg er 7. mars 2022. NMCU er på ballen, det er vel også de som må ta æren for at den har begynt å rulle, men det er fritt frem for alle til å uttale seg i åpne høringer. Les mer hos NMCU.
Selve høringen finner du hos Statens vegvesen.
En oppfordring til lysvett
Foreløpig har det ikke vært så mye fokus på lysene våre, bortsett fra ved import og andre besøk hos Vegvesenet. Men nå er det opp til oss selv å forvalte friheten vi har fått. Fortsetter vi å dundre gjennom mørke tuneller med lykter designet for Baja-rally, så får det snart like stor oppmerksomhet som pottene til Harley-folket. Det vil vi vel ikke?
